NØKKELTALLSRAPPORT MED NYTTIG INFO

Det norske damelaget i Nordisk Mesterskap 2023. Foto: Janne Von Koss Torkildsen.

Norges Idrettsforbund publiserte i forrige uke en nøkkeltallsrapport for 2022. Denne gir en samlet oversikt over medlemstall, og utviklingen av disse samt innenfor andre sentrale områder i norsk idrett, deriblant norsk fekting. 

Som tidligere informert om, blant annet i årets sommerhilsen, hadde norsk fekting en eventyrlig vekst med over 70 prosent økning i antall aktive medlemmer i perioden 2010 til 2019.

Nøkkeltallsrapporten viser at antall aktive medlemskap i norsk fekting bare mellom 2016 og 2019 økte med nesten 30 prosent. Dessverre var nedgangen tilsvarende stor fra 2019 til 2022 under pandemien. 

Rapporten viset at frafallet var stort i også andre idretter som hadde begrenset trenings- og konkurransemuligheter under nedstengningen. Og at at idretter uten disse begrensningene har vokst og blitt større. Det er derfor grunn til å tro at nedstengningen har mye skyld i frafallet fra norsk fekting.

Ung medlemsmasse
Fekting er ikke på listen over idretter med størst nedgang. Norges Fekteforbund er nå det fjerde minste særforbundet i Norges Idrettsforbund, og scorer godt på flere måleparametere i Nøkkeltallsrapporten.

Sammenlignet med de andre 55 særforbundene i Norges Idrettsforbund rangeres Fekteforbund som:

• 2. beste særforbund i å speile kvinneandelen i medlemsmassen på styrenivå
• 8. beste særforbund av de med størst vekst i kvinneandelen blant de aktive
• 8. beste særforbund av de med størst andel aktive i aldersgruppen 6–12 år
• 12. beste særforbund av de med størst andelsvekst i aldersgruppen 20-25 år
• 13. beste særforbund av de med størst andel aktive i aldersgruppen 13-19 år.

Dessverre er Fekteforbundet også på 13. plass av særforbund med størst prosentvis nedgang i voksne medlemmer over 26 år. De som var utsatt for de strengeste restriksjonene under nedstengningen.

Last ned og les hele Nøkkeltallsrapporten 2022 via denne lenken

Medlemstallenes betydning for inntektene
Fekting er en liten idrett, som ikke er like synlig som de større sommer- og vinteridrettene som dominerer i media. Dette har gjort det vanskelig å få kommersielle inntekter fra eksempelvis sponsing og salg av tv-rettigheter.

Fekteklubbenes inntekter kommer primært fra tilskudd samt medlemskontingenter og treningsavgifter. I tillegg beholder klubbene som får arrangere stevner i Norgescupen og Ungdomsserien samt Norgesmesterskap og verdenscupstevnet Oslo Cup, alle startkontingentene og inntektene fra kiosksalg og annonser i programblad. 

Fekteforbundets inntekter kommer i all hovedsak fra offentlige øremerkete tilskudd. Størrelsen er basert på antall aktive medlemskap i fekteklubbene, og myndighetenes og Idrettsforbundets vurdering av i hvilken grad tilskuddene benyttes etter hensikten.

De siste årenes konkurransebegrensninger og medlemsfrafall har derfor medført et betydelig inntektsfall. Både i fekteklubbene og i Fekteforbundet.

Medlemstallenes betydning for medlemskostnadene
Under og etter pandemien tilgjengeliggjorde myndighetene ekstraordinære midler som fekteklubbene kunne søke på for å få kompensert for tapte inntekter og for å igangsette tiltak for holde på medlemmer og tillitsvalgte.

Det siste Fektetinget vedtok dessuten en ekspansiv langtidsplan, med et tilhørende underskudds-budsjett, som tærer på Fekteforbundet egenkapital, med tiltak som bistår fekteklubbene i å snu den negative medlemsutviklingen.

Uten økte inntekter vil ikke denne satsingen være bærekraftig over særlig lang tid.

Det er derfor viktig at fekteklubbene lykkes med å stoppe frafallet og rekruttere flere medlemmer. Både for å unngå at gjenstående medlemmer må velge mellom økte medlemskostnader eller begrensete aktivitetstilbud i regi av klubbene og forbundet. Og for at Fekteforbundet ikke kommer i en økonomisk situasjon som kan medføre eventuell sammenslåing med andre særforbund. 

Lys i tunnelen
Mye tyder på at de igangsatte tiltakene har hatt effekt. Medlemstallene fra den siste samordnete rapporteringen tyde på at nedgangen har stoppet opp.

Om utviklingen dermed snur så medlemstallene kommer opp på det nivået som var før pandemien, får vi vite fra neste samordnet rapportering.

Nøkkelrapporten viser at norsk fekting heldigvis har en relativt ung medlemsmasse, og mange fekteklubber har dessuten intensivert arbeidet med å stoppe frafallet og rekruttere nye medlemmer. 

Fekteforbundet håper i så møte at medlemsundersøkelsen som er igangsatt i år, vil gjøre det enklere for klubbene å igangsette tiltak i klubbutviklingsarbeidet. Målet er at alle skal tilby attraktive og konkurransedyktige aktivitetstilbud i konkurransen med andre idretter og tilgjengelige fritidsaktiviteter slik at den gode veksten i norsk fekting kan komme tilbake.