NORSK FEKTEHISTORIE
Postet av Norges Fekteforbund den 17. Jan 2020
Bilde av Johannes B. Hjemgaard og hans pokaler i forbindelse med feiringen av hans 75-årsdag i 1964. Foto: privat
Fekteforbundet fikk i dag et spennende besøk. Ragnhild Marie Grøstad, datteren til den den tidligere fekteren Johannes B. Hjemgaard, delte fotografier og fortalte om sin fars fektekarriere.
Fekteren Johannes Hjemgaard ble født 14. mai 1889, og fikk sine første fekteleksjoner som 17-åring i Hammerfest. Dette, som må ha vært Norges nordligste fektesal, er i dag dessverre uten noe fektemiljø. Få år etter at han begynte å fekte, flyttet han imidlertid til Oslo, og ble medlem i Oslo Fekteklub. Her ble grunnlaget for en lysende fektekarriere lagt med hjelp av Andre Drevons og Ola Elgård.
Kongepokal og et utall titler
Som normalt på den tiden, konkurrerte Hjemgaard i alle våpengrenene. Til sammen har han 23 norske og 2 nordiske mesterskapstitler. Han deltok dessuten i et utall av landskamper både i Norge og i utlandet.
Sin største triumf oppnådde han kanskje da han i 1922 vant NM og Kongepokalen på kårde foran Raoul Heide som to år senere ble verdensmester.
Opptog i forbindelse med Norges Fekteforbund sitt 25-års jubileum i 1931. Hjemgaard er fanebærer for Oslo Fekteklub. Foto: Privat
Besøk Norges Fekteforbund
Hjemgaards datter Ragnhild M. Grøstad satte stor pris på å få møte Fekteforbundets sportslige leder, Bartosz Piasecki som vant OL-sølv i 2012.
Hun hadde med stor iver sett de tv-overførte OL-sendingene fra London, og kunne fortelle at også hennes far, som motvillig måtte legge bort våpnene som 59-åring i 1948, fortsatte å følge med på norsk fekting til han døde i 1969.
Norges Fekteforbund holder til på Idrettens Hus i Ullevål Stadion og tar gjerne i mot besøk og/eller tips om spennende historier og bilder som kan deles. Om noen drar kjensel på noen av fekterne i opptoget på bildet ovenfor så ikke nøl med å ta kontakt.
Ragnhild Marie Grøstad og Fekteforbundets sportslige leder, Bartosz Piasecki. Foto: Norges Fekteforbund.
Fektehistorie
Fekting er en relativt liten sport i Norge, men større i mange europeiske land, og utbredt i alle verdensdeler. Sporten er imidlertid ikke ny i Norge, og vi har stolte fektetradisjoner.
Forløperen til Norges Idrettshøgskole, Den Gymnastiske Centralskole for legemsøvelse og våpenbruk tok opp fekting i 1870. Den første norske fekteklubben utenfor fekting i militær regi, Studenternes Gymnastik- og Fægteforening, forløperen til Oslostudentenes Idrettsklubb ble stiftet 1882. Den første åpne klubben, Oslo Fekteklub ble deretter etablert i 1906.
I 1911 ble Norges Fekteforbund etablert, og det første Norgesmesterskapet ble arrangert i 1913. Det samme året ble det internasjonale fekteforbundet, Fédération Internationale d'Escrime (FIE) stiftet, med Norge som ett av ni andre europeiske land som initiativtakere.
Fekting er en av få grener som har vært olympisk idrett helt fra starten av i 1896. Norske fektere har deltatt i mange OL, sist da Bartosz Piasecki vant sølvmedalje i London i 2012.
Fektingens historie starter selvfølgelig mye tidligere. Fekting i krig er kjent langt tilbake i historien, og duellering var ikke uvanlig i middelalderen. Moderne sportsfekting bygger på de samme prinsippene, og vi benytter ennå teknikker med tradisjoner tilbake til fekteskoler som oppstod i Italia, Spania og Frankrike på 1400-tallet.