Utviklingstrapp U11 og U13

Barn skal utøve idrett gjennom lek og moro. All forskning viser at allsidig og variert aktivitet gagner barnets utvikling best. Fekting i Norge skal følge NIF sine retningslinjer, og hovedfokus på trening for barn er derfor at alt skal være lekbetont. Det er viktig at treninger og øvelser tilpasses barnas nivå og alder. Gjennom dette vil alle barn få rett mengde med utfordringer og mestringsfølelse. Dette vil igjen føre til idrettsglede og fornøyde utøvere.
Mål
Et av hovedmålene til NIF og NF er «Flere, lengre, bedre». Dette gjøres gjennom å fremme langsiktig utvikling med fokus på fysisk-, motorisk- og teknisk- repertoar fremfor kortsiktig resultatoptimalisering. Noe som kan resultere i stagnasjon, lavere motivasjon og/eller skader. Gjennom lekbetont allsidig grunn- og fektetrening trening med fokus på «å ha det gøy» vil gi flere barn muligheten til å oppnå sitt potensiale. Grunnlaget for å oppnå målet legger vi på trener 1- og trener 2-kursene til NF, samlinger og andre arenaer gjennom NIF.
Treningsmengde
For barn har vi ingen anbefalinger for antall fektespesifikke treningstimer. Fokus ligger på lekbetont allsidig trening. Vi oppfordrer alle barn til å drive med mest mulig annen organisert og ikke-organisert aktivitet.
Teknikk/Taktikk
For barn har vi fokus på den grunnleggende teknikken. Vi lærer fekteposisjon, skritt fremm og tilbake, angrep og motangrep, sammensatte angrep, parader og treffpunkter gjennom fekterelaterte leker, fektekamper, benarbeid og leksjoner. Det legges lite fokus på den taktiske biten. Den kan læres gjennom fekting med enkle tilbakemeldinger fra trener. Gjennom dette vil utøver lære seg hva man må tenke på før man gjennomfører elementer i en fektekamp.
Fysikk
Opptreningen av muskelstyrken starter alt i første leveår. Barn ruller seg fra mage til rygg, og prøver å reise seg opp på knær og hender og så opp for å stå og gå. Utvikling av muskelstyrken fortsetter igjennom lek og andre fysiske aktiviteter. Barn hopper opp og ned, spurter, bråbremser, klatrer, løfter, kaster, skyver, drar, holder seg fast, leiker og driver med ulike aktiviteter som ligner mer eller mindre på idrett. All idrett krever styrke og muskelarbeid, og derfor er det viktig å utvikle en sterk og robust kropp ved å øve opp styrke gjennom lek og lystbetont trening i ung alder.
Barn har høyere puls enn voksne og lavere evne til å ta opp oksygen. Dette gjør at barn er mindre utholdende enn voksne, men også at de trenger kortere tid på å komme seg igjen. De har en egen evne til å ta pauser når de trenger. Derfor er det viktig at treneren tilrettelegger aktiviteten slik at det er leken og lysten, og ikke klokka, som bestemmer hvor lenge intervallene skal vare.
Barn liker intervallpregede aktiviteter. De fryder seg over forandring, og kjeder seg dersom de må gå eller løpe uten at noe spennende skjer. Det er derfor viktig at vi fokuserer på lekbetonte øvelser med mye variasjon.
I barneidretten skal valg av øvelser være lekpreget. Øvelsene skal ikke være en kopi av styrketrening for konkurranseutøvere eller voksne. I styrketreningen for barn skal en fokusere på varierte aktiviteter som utvikler styrke i hele kroppen, kombinert med utfordringer i forhold til koordinasjon og balanse. I åling, krabbing og rulle på ulike underlag har kroppen stor kontakt med underlaget, og en vil bruke mange muskler for å komme seg framover. Dette er også god styrketrening for ryggen. Hopping og klatring er andre eksempler på øvelser som trener styrke.
I barneidrett skal spensttrening hovedsakelig bestå av et variert utvalg av lekbetonte hoppøvelser. Eksempler på øvelser er strikkhopping, hoppetau, paradishopping, spenstløyper og hoppeleker som å hoppe opp og strekke seg etter noe (bommen, ballen, nettet på basket kurven, osv.). For å unngå for harde landinger, kan en hoppe på matter, gress, sand o.l.
I barneidretten utvikles hurtigheten og reaksjonen gjennom varierte bevegelser i ulike miljøer og terreng. Leker som politi og røver, hauk og due, Haien kommer, hinderløyper, sistenleker, snipp og snapp, ulike stafettformer, og å starte på signaler som klapp, fløyte og utrop fra ulike utgangsstillinger, er eksempler på gode aktiviteter. I ballspill er det mye hurtighetstrening: mye start og stopp, og taktomslag. For å utvikle et godt hurtighets- og reaksjonsgrunnlag er det derfor viktig at vi fokuserer på slike øvelser når det kommer til trening med barn.
Det er viktig at barn kjenner til prinsippene innenfor bevegelighetstrening. Fekting er en idrett som generelt ikke stiller store krav til bevegelighet. Vi driver primært med bevegelighetstrening for å utføre øvelser teknisk riktig. De fleste barn vil ikke ha problemer med å utfør de fektetekniske øvelsene riktig uten spesifikk bevegelighetstrening. Vi kan derfor gi dem innføring i generell bevegelighet og forklare hvorfor dette er viktig.
Koordinasjon/Motorikk
Koordinasjon er den evnen nervesystemet og muskelsystemet har til å samordne bevegelser, både ift hverandre og ift omgivelsene. Vi kan ofte skille mellom 6 koordinative evner: Romorientering, balanseevne, rytmefølelse, reaksjonsevne, øye-hånd/øye-fot og tilpassing av kraftinnsats.
Motorikk er bevegelse, og handler som samspill mellom nerver og muskler. God motorikk er å mestre bevegelser under ulike forhold. For å øve motorikk er det da viktig å drive allsidige bevegelser på ulike typer underlag.
Det vi populært kaller «motorisk gullalder» er den perioden vi er mest mottakelig for å lære motorikk og teknikk(ca 8-12 årsalder). Utvikling av koordinasjon og motorikk bør gjøres gjennom fri og variert lek. Det er viktig at vi i denne perioden fokuserer ekstra på utvikling av disse ferdighetene. Det er nemlig helt avgjørende at barnet får øve mye på de grunnleggende bevegelsene og at de automatiseres.
Mange parøvelser handler om å prøve ut krefter, og her er det viktig å bekrefte styrken ovenfor en partner eller motstander. Barn skal oppleve at de klarer å mobilisere stor styrke selv om de vet at partneren/motstanderen er sterkere. Stabiliseringsøvelser og bryteleker kan være fin styrketrening, og om den sterkeste tar i ”akkurat passe” vil aktiviteten kunne vare i f. eks. 30 sekunder i stedet for å være over på fem.
Vi har en del fundamentale øvelser: Gå, løpe, hoppe, hinke, åle, krabbe, rulle, bære, henge, svinge, kaste, fange, klatre, snurre, skyve, dra og sparke. Som sagt, så er en av de viktigste periodene for motorisk utvikling er fra 8-12-årsalderen. Da er barn utviklingsmessig klare for å tilegne seg grunnleggende ferdigheter knyttet til de ulike idrettene. I denne perioden (fra 8-12 år) skal barnet altså dels videreutvikle de fundamentale ferdighetene, og dels begynne innlæring av generelle ferdigheter knyttet til idrettsgrenen. Hvis ikke de fundamentale ferdighetene er utviklet før puberteten setter inn, minskes barnet muligheter for å nå hans eller hennes fulle potensial.
Sosiale
Forskning viser at mange barn og unge deltar i organisert idrett for å ha en sosial arena. Det er derfor viktig at vi tilrettelegger for sosiale aktiviteter ifm treninger og andre sosiale eventer. Gjennom dette vil barna få en trygg sosial arena, noe som kan føre til at vi beholder flere lenger.
Mentale/Kognitive
Når vi snakker om mentale og kognitive egenskaper for U11 og U13 tenker vi mest på det som har med forståelse av idretten å gjøre, treningskunnskap, holdninger og hvordan vi er på trening. Innbakt i dette kommer blant annet "Idrettens verdigrunnlag/aktivitetsverdier". Fektefobundets "Sammen fremover - På og utenfor pisten" er norsk fekting sine egne verdier. Dette er viktig for å oppnå et godt læringsmiljø med idrettsglede og samhold. Vi må forsterke en positiv holdning til idrett og aktivitet. Vi må bidra til at barna utvikler et godt selvbilde, slik at de blant annet lærer seg å håndtere negative utfall på en positiv måte. Vi må oppmuntre til utvikling av pågangsmot og utholdenhet for å være i stand til å løse fekteproblemer. Barna må bli opplært i å være oppmuntrende og støttende overfor sine lagkamerater. Her må både trenere og foreldre bidra positivt, slik at barna opplever glede ved aktiviteten og mestring i fekting. Vi må i tillegg bidra til en positiv utvikling av konsentrasjonsevne i treningssammenheng.
Konkurranse
Det anbefales ikke å starte med konkurranser for tidlig. Forskning viser dessuten at dette kommer langt ned på prioriteringslisten for barn og unge i organisert idrett. Som en del av NIF må Fekteforbundet følge NIF sine lover og barneidrettsbestemmelser. Dette kan dere lese mer om Barneidrettsbestemmelsene her. Når barn, på eget initiativ, ønsker å delta i konkurranser, anbefaler vi at de deltar i lokale- og klubbkonkurranser.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Planer - Periodeplaner og øktplaner
For å optimalisere treningen må vi planlegge godt. Dette gjelder helt ned fra små barn til eldre eliteutøvere. Det er viktig å planlegge slik at treningene og mengden har rett nivå for alderen/nivået vi skal trene. De yngre og mindre erfarne bør ha en god mengde lek og moro for å opprettholde motivasjonen gjennom hele økten og perioden. Når man blir eldre og mer erfaren kan treningen spisses mer mot utøver sine sportslige mål.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Skadeforebyggende
Tusenvis av barn, unge og voksne utsettes for idrettsskader hvert år. Idrettsskader er hovedårsaken til at barn og unge ikke kan delta på trening eller i kamp og konkurranse, at de ikke når de målene de har satt seg eller at de i verste fall må slutte med den idretten de elsker.
Resultater fra flere studier viser at over halvparten av de som opplever en korsbåndsskade utvikler slitasjegikt (artrose) i kneet 10-15 år etter skaden. Derfor er det så viktig å unngå den første skaden!
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteratur
"Den coachende treneren - om å coache begynnere" er skrevet av Frank Abrahamsen og Erlend Gitsøe.
"Barneidrettstreneren" er skrevet av Inger Marie Vingdal.
"Treningslære for idrettene" er skrevet av Jostein Hallén og Lars Tore Ronglan.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------